Arendalsuka - Noe å hente for oss?

Hvert år på slutten av sommeren (uke 33) samles etter hvert tusenvis av forskere, frivillige, kommuneansatte, ledere, politikere og alle mulige samfunnsaktører til ei uke med debatter, diskusjoner og arrangementer i Arendal.

Noen av temaene: Bærekraft – samfunnsutvikling og styring – helseforskning – unge fra utenforskap til innenforskap og fellesskap – klima og miljø – matberedskap – tillit – AI og KI – kulturens og kunstens rolle – energiforsyning og energipolitikk – inkluderende arbeidsliv – friluftsliv.

2171 arrangement og hele 900 ble streamet, det er nesten halvparten. Og det betyr at vi kan sitte hjemme og få med oss interessante diskusjoner og debatter med dagsaktuelle problemstillinger.

Vi har fulgt temaer innen klima og miljø, innovasjon og byggenæringen, aldersvennlighet og inkludering i samfunnsutviklingen på mange nivå. Og kunstens potensiale og rolle i beredskap og utvikling. Tverga (ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge) har lagd og publisert et referat med temaet inkluderende fritid for barn og unge. Og de har publisert sitt høringssvar på endringer innen spillemiddelordningen, som er sentral i utviklingen av nærmiljøanlegg og idrettsanlegg i kommunene (se lenke nederst).

Skole, utenforskap og energiforsyning er store og viktige temaer for vår kommune. Både gjennom deltakelse i paneldebatter og som publikum har vi blitt inspirert og informert om å lære av andres gode eksempler. Vi har også erfart at vårt eget arbeide med å skape trygge rammer for våre innbyggere i noen sammenhenger er på god veg.

Boligutvikling – verdibasert eller utbyggerstyrt?

Stedsutvikling og boligutbygging, møteplasser og helsetjenester – samlet i ett fellesskap, Ulstein Arena.

Boligutvikling og nybygg av bolig er et viktig tema med mange og nye måter å bo på i dag og videre i livet. OBOS har utviklet en fersk veileder som vil publiseres innen kort tid her: https://www.obos.no/living-lab/

Og hva innebærer aldersvennlig boligbygging? Demografien viser klare tall – vi blir veldig mange flere eldre og og færre barn/unge. Det betyr at vi må jobbe på mange nivå med å endre hvordan vi tenker, endre og tilpasse de byggene og boligene vi allerede har og bygge smartere, tettere og bedre for alle hensyn. Også med mål om å skape fellesskap hvor vi er mindre ensomme.

Arkitektene ber om en overordet nasjonal politikk som gir kommunene og utbyggerne en felles plattform å stå på. I dag er det mye utvikling og piloter som settes i gang, men hvor kunnskapen ikke nødvendigvis kommer til planleggere og boligutviklere. Her i Søndre Land ble det gjort en stedsspesifikk analyse i Hov (DIVE) , da vi lagde kulturminneplanen i 2020. En lignende analyse anbefales for tettsteder og byer før de går i gang med boligbygging. Og målet er en verdibasert vs en utbyggerstyrt utvikling.

Ulstein kommune forteller om toppen av gjeldsplassering i landet, men om et udelt vellykket Ulstein Arena i sentrum – med omsorg og helsetjenester samlet, helhetlig satsing på barn og unge som skaper mye mer liv og røre for alle. En stor bonus for folkehelse og trivsel. Det var verdt det! Sier ordføreren i Ulstein.

Kan vi bygge oss til bedre folkehelse?

Uteområde på Hovlitunet omsorgssenter.

“Ved å etablere en arena på tvers kan vi sammen finne ut hva som er behovet på dette stedet – før planleggingen begynner” – en slags forfase. Dette sa Gunnar Ridderstrøm fra institutt for by- og regionplanlegging NMBU, og det med 40 års erfaring og publikasjoner som: Helse og fysisk planlegging; Helsefremmende stedsutvikling og ikke minst en av forfatterne i håndboken Aldersvennlig stedsutvikling.

Helsefremmelige prinsipper i planarbeidet og fokus på prosess og helhetlig arbeid på tvers av sektorer er behovet og ønskelig for å få til gode lokalsamfunn. Noe av problemet kan være at det er “veldig lett å få dispensasjon fra plan” – sier strategisk rådgiver i Kristiansand kommune Stine Sagen. Altså en tettere dialog om veien videre, om hva som skal stå i samfunnsplanen og hvordan vi som kommune kan og bør være en aktiv aktør i samfunnsutviklingen.

I Søndre Land har vi de siste årene lagt ned mye ressurser i å ivareta og utvikle våre eksisterende møteplasser i Hov sentrum: Biblioteket er fullstendig oppgradert og utvidet til å være servicekontor med åpningstider alle dager, kultursalen framstår som ny med en fullstendig oppussing, ny stoler, scenetepper, teknikk m.v., kulturskolen har nye øverom i rådhuset, og nå vil også festsalen få nytt gulv tilpasset kulturskoleaktiviteter. Uteområdene rundt Ungdommens Hus er oppgradert med verandaer, beplantning og utendørs aktiviteter. Dette har skjedd parallelt med ferdigstillingen av Hovlitunet omsorgssenter med gode og inkluderende publikumstilbud, allrom for konserter og felles aktiviteter og hyggelig kantine.

Ny møteplass for barnefamilier og alle andre er Fladsrudplassen i Hov sentrum (lekeapparatene var på plass i 2021). Den brukes også til markeder gjennom hele året. Plassen er i stadig utvikling med bedre sitteplasser, benker og overbygg. Ei lita bu for både lagring og bruk som salgsbod står der, og byggene er nymalte i august.

“Kommunene kan være en inkluderingsmaskin.”

Utenforskap og inkludering
Her kommer noen utsagn fra en debatt om hvordan inkludering og arbeidsmarkedsbedrifter fungerer og kan fungere i dag:

“Vi må tenke annerledes. Vi trenger samarbeidsnettverk for oppgavedeling. Hvor er ressursene? Hva trengs å gjøre? Se til gode erfaringer i Norden/Danmark – gjøre det mulig for alle å jobbe litt. Kommunene kan være en inkluderingsmaskin. Kommunen kan være den nye “dra til sjøs”. Alle kan bidra og alle kan få nye muligheter. Profesjonalisering av arbeidsmarkedsbedriftene. Trenger en helhjertet satsing fra regjeringen – på det som virker. ” Arrangør Kopano (som Sølve AS er medlem av), og vår rådmann, Arne Skogsbakken deltok også. Se lenke nederst for hele debatten.

Andre momenter er å kunne tilby arbeidstrening, kvalifisering og utdannelse i parallelle løp. Som også gjøres til en viss grad. Det etterspørres også tett dialog med eierne – altså kommunene, og tøffe politikere som engasjeres og tør å prioritere det som virker.

Et annet moment er selvfølgelig hvem som innkasserer gevinsten når vi får økt deltakelse og redusert utenforskap i kommunene. Det er som oftest staten. Og både store kommuner som Oslo og mindre som Hønefoss har gjennomført vellykkede piloter, som virker, og som reduserer antall unge i utenforskap med 70-80% utfra et gitt tidsrom, men som så legges ned fordi regninga – kostnaden kun ligger på kommunene. Dette er problematisk samfunnsstyring.

Sektorisering er et stort problem og tidlig innsats er en stor del av løsningen – dette har vi som kommune jobbet mye med særlig de siste årene. Forebygging og oppfølging er en forholdvis ny avdeling som også vår ungdomsLOS er del av. Og den ordningen fikk vi på plass i 2021 med ekstern finansiering i 3 år og så videreføring inn i drift.

Fokus på tidig innsats og gode verktøy (CoS-P/trygghetssirkelen) inn i skole og barnehage; familiebasen og familieteamet – altså en en helhetlig innsats på et tidligst mulig stadium: Alt dette er nå på plass og videreutvikles i Søndre Land kommune. Vi har kommet et stykke på veg og vi må fortsette dette sentrale arbeidet.