Kunstneren som hadde begge beina plantet i skogen

Odelsgutten Erik Erling Tandberg fra Setton regnes som en av de de tre mest betydningsfulle kunstnerne i Søndre Land. Du har nok sett mange av kunstverkene hans, men kanskje ikke tenkt over hvem som er mannen bak.

Kulturminneplanen for Søndre Land kommune fremhever tre betydningsfulle lokale kunstnere; Peder Aadnes, Ola Viker og Erik Erling Tandberg. Den sistnevnte er kanskje i dag ikke så kjent som person, men verkene hans finner du flere steder. For eksempel «Svanene» på CC i Gjøvik, «Fløtermonumentet» på Dokka og «Tømmerhoggerne» i Hov.

Erik Erling Tandberg ble født i 1929 som odelsgutt til Setton gård. Han hadde også noe å slekte på kunstnerisk – Peder Aadnes var hans tip, tip, tip oldefar.

Odel og plikt
I datidens samfunn innebar imidlertid det å være odelsgutt både en rett og plikt til å ta over familiegården og ikke bruke tid på noe så upraktisk som kunst.

Men odelsgutten på Setton gård fikk likevel muligheten til å studere kunst i London og Oslo.

Det var bestefar Erik G. Tandberg som selv hadde stor interesse for kunst, som kanskje hadde noe å si her. Det var også han som la grunnlaget for kulturstien i Settonsmarka, da han oppfordret barnebarnet Erik til å lage ansiktene av sine foreldre Gudbrand Tandberg og Marthea Tandberg i stein langs stien.

Erik laget disse før 1950 og før studietiden, og dette prosjektet sammen med bestefarens innflytelse, var sannsynligvis med å ytterlige forsterke hans ønske om kunststudier.

Kunststudier
Da han i 1950 startet studieforberedelse i Oslo og senere fra 1951 til 1953 studerte ved Saint Martin`s School of Art, hadde han allerede fullført gymnaset og utdanning ved Storhove Landbruksskole.

Fra 1953 til 1956 studerte han ved Statens Kunstakademi, avbrutt av ett år militære tjeneste i 1954. Det var da, mens han var på Halden festning, han traff Anne Marie fra Aspedammen, som ble hans kone. Sammen fikk de barna Grethe, Gudbrand og Øivind.

Erik vendte imidlertid tilbake til Søndre Land, og overtok Setton Gård fra sin far Gudbrand i 1959. Den gang var driften konsentrert rundt korn og skogsdrift. Det var hardt arbeid, og kunsten ble det ikke mye tid igjen til.

Da sønnen Øivind i 1987 overtok driften på gården kunne Erik Tandberg igjen bruke all sin tid på skulpturer. I denne periode jobbet han med noen store monumenter og portretter, som bysten av Ole Evenrud, grunnleggeren av Evenrud båtmotor, skulpturen «Tømmerhuggerne» i Hov, «Tømmerfløyterne» på Dokka, bysten av Ola Viker, «Husmannsmonumentet» på Stenberg museum og «Svanene» på CC i Gjøvik.

Høstutstilling og  garantiinntekt
Før i tiden var det borgerskapets ønsker om kunst på veggen som bestemte hva som ble presentert for salg i galleriene. Høstutstillingen var en motreaksjon fra kunstnerne, hvor de selv tok over styringen av hva som ble presentert av kunst.

Erik E. Tandberg stilte ut fem ganger på Høstutstillingen og fikk «hederlig omtale» for en steinbyste av sin svigerinne Rigmor. Som kunstner som hadde stilt ut flere ganger på Høstutstillingen, fikk han stemmerett, og være med å velge ut hvem som skulle bli antatt til neste års utstilling.

Tok over gården
En kunstkollega som kom på åpningsfesten for utstillingen med tre barn, alle uten sko fordi det ikke var penger, gjorde nok et visst inntrykk. Dette var kanskje også medvirkende til at han senere valgte å ta over odelsgården og ikke satse på en karriere som kunstner.

Tandberg ble tildelt Statens Garantiinntekt fra 1979, en tildeling som var en stor ære, ettersom det var svært få kunstnere som oppnådde dette. Men han valgte ikke å benytte seg av ordningen. Han ville helst klare seg selv økonomisk. For Erik Erling Tandberg var en stolt landing, som jobbet hardt og hadde begge beina plantet i skogen.

Erik Erling Tandberg døde i 2007.