Kick Off for framtidas sentrum – folkemøte og utstilling

9. januar 2020 kl 18:00. er det Søndre Land kommune offisielt kick off for medvirkning til fremtidens Hov sentrum. Det blir utstilling i foajéen i rådhuset, og presentasjon fra arkitektene og evalueringsgruppa.

Målet er å utvikle et sentrum for aktiviteter og opplevelser, der innbyggerne trives og ønsker å tilbringe tiden sin.

19. desember leverte de tre arkitektkontorene White, Norconsult og Asplan Viak hver sin skisse til en samlet og helhetlig løsning for Hov sentrum (skissene er på kartong i A2 størrelse). – Vi har pakket ut alle skissene, og jeg må si de virkelig imponerer og inspirerer oss, forteller ordfører Anne Hagenborg.

Målet er å utvikle et sentrum der aktiviteter og opplevelser er det som driver utviklingen. Der innbyggerne trives og ønsker å tilbringe tiden sin.

Torsdag 9. januar starter arbeidet for alvor. Det er satt ned en evalueringsgruppe, som blant annet består av næringsliv, gårdeiere og Statens Vegvesen. Disse vil legge frem en felles innstilling til hvilken skisse og eventuelt arkitektkontor man skal benytte som utgangspunkt.
– Det er imidlertid slik at man kan plukke det beste fra alle tre forslagene, og på bakgrunn av dette også se nye muligheter, fastslår Hagenborg. – Det er nå vi starter!

Klokken 18:00 er det folkemøte med utstilling i foajéen på rådhuset, og det vil bli en presentasjon fra arkitektene selv. – Dette utviklingsarbeidet er kanskje det største og viktigste grepet som blir gjort for de neste tiårene i kommunesenteret. Derfor er det viktig at alle som vil bidra og mene noe kommer, sier Hagenborg.

Er du på Facebook kan du også finne arrangementet der, og eventuelt melde din interesse.

Skisser til et utgangspunkt for medvirkning

På ettervinteren 2019 vedtok formannskapet at Fladsrudtomta, som en særs viktig brikke i sentrumsutviklingen, skulle inngå i et eksternt oppdrag for å se på hele sentrum. Det har derfor vært arbeidet med å hente frem og tilgjengeliggjøre dokumenter fra tidligere arbeider, innspill fra innbyggerne og ikke minst er det lagt arbeid i å formidle historien bak og rundt sentrum. Dette materialet er levert til tre arkitektkontorer som ble tildelt oppdraget å skissere et grunnlag for arbeidet med en fremtidsrettet sentrumsutvikling.

– Dette er forøvrig også helt i tråd med rapporten «Nye grep for en ny framtid» fra Telemarksforsking, som fastslår at et sterkt kommunesenter er avgjørende for at man skal kunne lykkes med utvikling, x-faktorer og øvrige tiltak, forklarer Anne Hagenborg.

Jeg gjør i hvert fall min gjerning i tro på fremtiden, og at det positive skal seire over det negative.
– Jens Bjørneboe

Hva har skjedd, hvor er vi og hvor skal vi?

Som vi ser av bildene fra 50-tallet har utviklingen av Hov siden den gang vært formidabel. Først kom rådhuset på 60-tallet, og på 80-tallet kom ny fylkesveg.

Dagens reguleringsplan og -bestemmelser for Hov sentrum ble vedtatt i 2014. Noe av utfordringen med alle gode tiltak og forslag er at de bygger på hva vi har av ledig plass, og en reguleringsplan basert på «status quo». Den har i liten eller ingen grad sett på hvordan vi som innbyggere faktisk bruker sentrum og vil ha det i fremtiden. – Vi må tørre å legge opp til at ting kan endre seg og ikke nødvendigvis må eller vil ligge der det ligger i dag, sier rådmann Arne Skogsbakken. Det er med andre ord lite i eksisterende reguleringsplan som ser for seg og beskriver et sentrum man vil arbeide frem mot.

Hov sentrum om 20-30 år

Planene for Hov sentrum kan sies å har vært lagt og endret og lagt på nytt i snart to tiår. Og det har vært mange innspill gjennom disse årene. I 2002 begynte man å lage de første planene, og hadde de første diskusjonene rundt utviklingen av sentrum. Det har vært folkemøter og workshops gjennom «Opptur»-prosjektet, og en komité for utvikling av Fladsrudtomta (kjøpt av kommunen i 2015).

Mange kan nok synes at det har vært vel mange planer og lite handling. Men det har ikke vært bortkastet arbeid, forteller Skogsbakken. Tvert om, er alle tidligere innspill, planer og ideer med inn i det arbeidet som vi nå skal ta del i. Være seg lekeplass, klatrepark eller skate-bowl, for ikke å glemme Fladsrudtomta. Det er dessuten rom for å bidra med nye ideer og forslag.

Det man får presentert 9. januar er en fremtidsvisjon. Alt kommer ikke med en gang. Hov sentrum skal utvikles over tid, og de enkelte delene kommer på plass litt etter litt. – Men med en overordnet «masterplan» har man noe å styre etter, og da vil det være enklere å begynne, fortsetter Skogsbakken. – Man vet hvor puslespillbrikkene nå hører til for å si det slik.

Viktig at sentrum brukes

Med reguleringsplanen fra 2014 risikerer vi at det legges til rette for ting som slettes ikke vil bli brukt, sier Skogsbakken.

Et eksempel på dette er lekeplassen som i dag faktisk er regulert inn på hjørnetomta ved Fv 247 og Sentrumsvegen. Det er lite sannsynlig at noen vil sende ungene sine opp i skråningen mot all trafikken og støyen for å leke der. I tillegg ligger det utenfor kjernen av sentrum.

– Lekeplass og arealer for å oppholde seg vil vi ha, men det er nok mer riktig å se dette i nær tilknytning til handel og tjenestefunksjoner, forklarer Skogsbakken.

Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden.
– Simone Weil

En av de tingene som pekes på av arkitektene er at dagens sentrum er preget av store, åpne rom. Dette skaper visuelle avstander og få, lune «møteplasser» og grønne lunger.

Land – fra steinalderen til nåtid

«Hov sentrum er en brokete helhet sammensatt av varierte kulturminner over lang tid.» Dette er en påstand hentet fra den kulturhistoriske stedsanalysen som er en del av kulturminneplanen for Søndre Land. Denne ble vedtatt i kommunestyret 16. desember, og belyser historiske sammenhenger i Hov og hvordan dagens sentrum ble til. Videre kan man lese «Derigjennom rette fokus på eksisterende verdier og hvilke kvaliteter som bør bevares og utvikles videre.» Kulturminneplanen tar oss og Søndre Land tilbake til steinalderen, gjennom vikingetiden og middelalderen og videre fram til nyere tid.

I Søndre Land er gårdsetableringen over tid lett leselig i landskapet, som ringer i vannet med de eldste navnene på den beste jorda i sentrum og rud-gårdene i utkanten.

Sentralt i bygdene finnes for øvrig såkalte teofore gårdsnavn. Det vil si navn som avspeiler dyrking av førkristne guder slik som fruktbarhetsguden Njord (Nordråk = Njords åker) eller kultpraksis som Ske (skeid = hesteskeid/hestekamper) eller Hov (førkristent gudehov som separat bygning eller høvdingens hall som et rom i langhuset mellom fjøs og bolig).

Dagens Hov sentrum består av tre tettsteder med forskjellige funksjoner, som har grodd sammen til ett over tid siden midten av 1800-tallet. Dette er interessant lesing som man kan få mer innsikt i fra overnevnte kulturminneplan og stedsanalyse.

Fladsrudtomta
Historisk er derfor det vi kaller Fladsrudtomta et viktig området, og bærer med seg kulturarven med tida fra langhus, klyngetun og kanskje «Høvdingens Hall» – eller «Hovet». En egen Fladsrudkomité har arbeidet med ideer og skisser i lengre tid. Disse er med som en del av grunnlagsinformasjonen i oppdraget arkitektene skal se på. Hva som blir den endelige løsningen her, er blant forslagene som presenteres. Og de er spenstige, avslører Skogsbakken.

Alt til Hov?

Med så mye fokus på sentrumsutvikling i Hov de neste ti årene, blir det da noe igjen til de andre områdene i Søndre Land? Skogsbakken mener at det ikke er noen motsetning mellom å satse på Hov, og samtidig ta vare på resten av kommunen. Det er for eksempel satt midler til å gjennomføre bredbåndsutbygging for flere titalls millioner i grendene. Avtaler signeres i januar, og arbeidet skal være ferig innen utgangen av 2021 for de første områdene. Og vi er allerede i gang med nytt anbud for videre utbygging. På Vestsida legger vi stein på stein for å skape aktivitet i det vi nå kaller «Vestsida Flerbrukshus». – Så, nei, det skjer ikke bare i Hov, sier Skogsbakken. Men sentrumsutviklingen blir i Hov. I Odnes, Enger, på Vestsida, Trevatna og i Landåsbygda er det andre kvaliteter som skal utvikles.

Utviklingen av Hov sentrum skal skje i tett samarbeid med næringsdrivende, gårdeiere og befolkningen.

Engasjement
Det er viktig at de som mener noe og har ønsker for hvordan Hov sentrum skal se ut i framtiden, melder seg på nå. Det er nå vi går i gang. Det er synd hvis noen brenner inne med gode forslag, og kommer om to-tre år med at «dette skulle vi gjort…», sier Skogsbakken.

Har du ideer og innspill? Da kan du registrere disse på: www.bolyst.land/hovsentrum

Bolyst Land har tidligere omtalt oppdraget og planene i en artikkel publisert 24. september 2019.