Stor interesse for å etablere næring

Det er flere som ønsker å etablere seg i Hov sentrum. I hvert fall om vi skal tro kommunens næringsrådgiver.

 

«Langt inn i skaugen, tett ved et vann ligger et koselig lite sted som heter Hov i Søndre Land. Her har de gatekjøkken og lokaler som står tomme…» Slik lyder starten på låta «Bygutt i Søndre Land».
Men det stemmer ikke helt. Det er flere som ønsker å etablere seg i Hov sentrum. I hvert fall om vi skal tro kommunens næringsrådgiver, Roger Fløttum.

– Ja, det er gründere som leter etter lokaler, men det er faktisk vanskelig å finne, sier Fløttum.

– Å si at det tar helt av er nok å overdrive, men det har vært fem, kanskje seks henvendelser siste året, sier han.

Det er gjerne noen som har idéer eller har vært lenge i tenkeboksen. Enten stikker de innom ham på kontoret eller ringer ham. Det er sjeldent epost på slike henvendelser.

– Jeg tror at de er i en tidlig fase og ikke ønsker noe annet en raske og uformelle avklaringer på mulighetsrommet, sier næringsrådgiveren.

På det tidspunktet de tar kontakt er det gjerne ikke registrert noe selskap. De er likevel klare på hva de ønsker å drive med.

– Til tross manglende forretningsplaner, budsjetter og slik, så har de nok tenkt mye eller båret lenge på en drøm. Så de har på den andre siden brukt mye tid på å komme frem til at nå, nå har de lyst til å ta steget og prøve. Også sjekker de aller først om det i det hele tatt fins lokaliteter som passer dem.

Lite ledig
Nesten alle ønsker å starte en eller annen form for detaljhandel, enten med produkter eller tjenester. Felles for noen av dem er at de ønsker en beliggenhet mest mulig midt i sentrum.Det er da innen for nærområdet Grettegutua og Hovsbakken de peker på som det optimale.
– Det fins noe ledig plass i tidligere Hov City og noen andreetasjer her og der, men de er klare på at dette ikke er det de ønsker seg, forklarer Fløttum.

Hov City ligger bra til og har nok et potensiale når leilighetene er solgt, barnehage på Klinikken står klar og de første byggetrinnene til Hov Utvikling blir inntatt av beboere, mener Fløttum. I følge arkitektene og andre sentrumsutviklere snakkes det om 200 meter eller 5 minutter grensen. Det er så langt folk beveger seg uten å ta med seg bilen. I Hov er nok denne grensen enda kortere da alt er tilrettelagt for bil. Nå som Stenerud er borte og butikklokalene bygges om til lager og kontorer, blir det også et stor hull i detaljhandelen i sentrum.

– Det er klart det hadde vært ille om bygget hadde stått tomt. Lager og kontorer på gateplan midt i Sentrumsvegen er likevel ikke optimalt, selv om jeg står i fare for å tråkke noen på tærne ved å si det sier Fløttum litt ettertenksomt.

Hov sentrum er langstrakt. Nærmere 800 meter fra sør til nord. Med det er sentrum litt lengre en hva fylkeskommunen definerer som et velfungerende sentrum, for et tettsted med det innbyggertallet man finner her. Detaljhandel og det som kan benyttes som butikklokaler starter i sør med Randsfjorden Dyreklinikk og den gamle rørleggerbutikken til Andreassen til Hov Blomster og XL-Bygg Toten Tre i nord.

Fortetting
I høst startet kommunen opp et såkalt parallelloppdrag for Hov sentrum. Der har alle arkitektene påpekt at det er for mange åpne plasser; det de kaller «store visuelle avstander». Det er mange og store grå flater i sentrum. Det er behov for fortetting og god møteplasser.

– Dette høres fornuftig ut, sier næringsrådgiveren. Han er ikke del av evaluringskomitéen, og er like spent som andre på hvilken anbefaling de kommer med.
– Man skal ikke veldig langt tilbake i tid for å finne en henvendelse på dispensasjon og privat initiativ med tanke på regulering bak Rema 1000.

Han mener det er viktig at det arbeidet som legges nå gir muligheter for nyetableringer. – At sentrum kan vokse, uten at vi skal begynne å dispensere, sier han. Da må den veksten og fortettingen bli slik vi ønsker at sentrum skal se ut også om 10 eller 30 år, understreker Fløttum. Han er optimistisk på vegne av kommunesenteret og utviklingen av handelsstanden.

– Vi må ta de grep som gjør at vi ender opp med et sentrumsprosjekt som tar høyde for ulike etableringer. Gjerne i form av flere nye bygg – store som «små».

Mot også til å si «nei»
For å gi forutsigbarhet må en fremtidig, ny reguleringsplan gi kommunen et verktøy som gir handlingsrom til en villet utvikling. Bare da kan kommunen styrke og styre utviklingen dit den vil. En reguleringsplan må ha realistiske visjoner som gir administrasjonen og politikerene mot til å si «nei» hvis det ikke passer i fremtidsbilde, sier Fløttum. Han mener man ikke bare skal si ja takk til alt som kommer flytene medstrøms.

– En av de viktigste tingene jeg lærte da jeg drev med salg var verdien av å tørre tro på produktet og si nei takk til en kunde som ikke forsto verdien av det vi solgte, forklarer Fløttum.
– Produktet vårt er utvikling av sentrum.

Ønsker tilbakemeldinger
Om det er gårdeiere som skulle ha noe ledig eller vet at de får noe, så ta kontakt, oppfordrer Fløttum. Han har allerede vært i kontakt med en, men tror det kanskje kan være flere som sitter med noen planer.

– Kanskje noen kunne tenke seg å bygge også? Eller er det forretningsdrivende som har nok plass og kunne tenke seg å dele denne med andre som kunne passe inn i deres konsept, spør han.

– Jeg vil ikke være alt for konkret i hva disse har forespurt, men henvendelsene er i kategoriene barn, bil, klær, flere ulike matkonsepter, spisested og annen tjenesteyting, sier Fløttum. Han vet at et par stykker har etablert seg andre steder, men at noen fremdeles venter.

 

Næringsrådgiveren kan nås på telefon 901 12 282 eller roger.flottum@sondre-land.kommune.no – eventuelt gjennom servicetorget på telefon 61 12 64 00.