Ute i skogen modnes nå tonnevis med bær og sopp. Dette er lokale råvarer som vi må betale i dyre dommer for i butikken, men som ligger helt gratis til plukk rett i nærheten av deg. Stappfulle av vitaminer, mineraler og antioksidanter. Allemannsretten gir oss fri adgang til å plukke bær, sopp. blomster og urter. Det er et stort antall spiselige arter i våre skoger, men det vanligste å plukke herover er bærtypene blåbær, tyttebær og molte. Det smaker godt og risikoen for å plukke med seg noe giftig er lav.

Nå er molta moden! Foto: Bjørn Stuedal/Søndre Land kommune

Frisklivsveileder og idrettskonsulent Roger Vestrum lyser opp når han blir spurt om råd for bærplukking. Bærplukking er jo virkelig et kinderegg, innleder han. For det første så kommer du deg ut på tur i naturen, noe som er godt for både kropp og sjel. For det andre så er bær reneste skattekista av antioksidanter og vitaminer. Og for det tredje så er det helt gratis. Du kan sanke kilo på kilo og fryse ned til hele det neste året.

Plukk «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet»

Når Vestrum blir spurt om hvor vi kan finne de gode moltemyrene så smiler han litt lurt. Molta har en litt spesiell plass i mange sankeres hjerter. På grunn av dens popularitet og sporadiske oppblomstringer var det frem til 2003 forbudt ved lov å plukke umoden molte. I Nord-Norge er det fortsatt lokale bestemmelser hvor det kan være grunneiers rett til å plukke molte. Det er ikke uten grunn at molta blir behandlet som en skatt, sier Vestrum. Moltesesongen kan variere mye fra år til år. Molteplanta er litt skrøpelig. Blomstringen skjer tidlig i juni, og dersom det kommer en frostnatt så kan det bli dårlig med molte. Blir det for tørt vil den bli utkonkurrert av gras og andre ville bær, og blir det for fuktig vil myrulla ta over. Molteplanten må ha det ganske fuktig, men den kan ikke stå i vann. I tillegg må det være gode værforhold for pollinerende insekter, og godt klima under modning.

Men det kan virke som at forholdene var gode denne forsommeren, sier Vestrum. For i år har jeg sett mye molte på mine turer langs stier og myrer. Det er mye moden molte i de litt lavereliggende områdene, mens det litt lenger innpå åsen, over 6-700 moh fortsatt er mye kart. Men modningen skjer fort, og sesongen kan være ganske kort.

Bruk turstiene som utgangspunkt.

Det er bare å komme deg ut i naturen. Er du redd for å gå deg vill, anbefaler Vestrum å gå en plass som er avgrenset av kjente veier eller ledelinjer på alle kanter. I første omgang kan du gå langs merkede stier, og på den måten bli kjent med terrenget. Mye bær finner du også langs stien, selv om det er lettere for at noen kommer deg i forkjøpet. Gjør deg noen avstikkere vekk fra stien så er sjansen større for å gå på noen solide funn. Moltemyrer og kantarellsteder har en tendens til å være de samme år etter år, så finner du noen gode områder så blir jobben mer effektiv til neste år.

Men husk allemannsrettens plikt om å alltid «opptre hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet» når du ferdes i skog og mark.

Det kan være fint å ta utgangspunkt i noen av de merkede turstiene for å begynne letingen. Terrenget mellom Skrankehøgda og Granumsvarden er et fint område med skiltede stier og mye bær. I Lausgarda er det også et nettverk av stier, hvor flere er skiltet og merket. Der har du Lausgardsvegen, Tranholtvegen og Lauselva som sørger for at du ikke går deg helt bort.

Veståsen har også mye godt bærterreng. Det er kilometervis med myrer. Her kan det være litt større muligheter for å gå seg litt bort, og krever kanskje litt bedre retningssans. I tillegg er det jevnt over dårlig mobildekning innpå åsen, så det er ikke bare å bla opp telefonen med kart, eller ringe hjem hvis du har gått deg bort.

Gå inn på ut.no og finn turbeskrivelser og kart. Med ut-appen på telefonen så vil du også alltid se hvor du er på kartet (krever dekning, eller nedlastede kart).

Du kan også skaffe deg turkortene i papirutgave. Disse kan du få gratis ved å henvende deg i biblioteket eller på frivilligsentralen.