Pastor Øystein Wang har satt sitt preg på Hov i over 20 år, innenfor langt mer enn det rent kirkelige. Han brenner spesielt for barn og ungdom, og er opptatt av at vi må skape et godt, meningsfullt og berikende liv i bygdene.

Vi må se verdien av det vi har, og bygge videre på det, og gi merverdi til det gode som er her, mener han:

– Ofte er det så store tanker og drømmer for fremtiden, men mange små steg i riktig retning kan bygge sten på sten i et positivt byggverk. Da er det også lettere å lykkes, sier Wang.

– Det er så mange dyktige folk her, som får til så mye. Likevel virker det som vi mangler stolthet og selvtillit. Mangler tru på oss sjøl. Vi må bygge opp hverandre og sammen få det bedre og bedre, litt etter litt, sier han og roser de mange ildsjelene.

Å være prest på bygda er noe ganske annet enn i en storby.

I år er det 20 år siden han ble innsatt som prest i Hov, etter ni år som ungdomsprest i Gjøvik. Gjennom de årne har han og familien definitivt gjort sin del for å bygge opp det positive i bygda. Selv er han takknemlig for å ha fått muligheten til å bidra:

– Vi har vært heldige som har fått lov til å utfolde oss, ikke minst innenfor kulturlivet.

Han har hele tiden vært opptatt av at rollen som prest også går utenfor det rent kirkelige.

– Kirken er mer enn gudstjenestene, mer enn bare kirkebygget. Min drøm har vært å gi kirken en rolle i hverdagen, og som en del av kulturlivet. Det ser du også i menighetsbladet, der vi prøver å formidle folks hverdag. Det er jo mer berikende. Vi kan ikke bare tenke snevert kirkelig, mener han.

Med slik filosofi følger også at det ikke er noen faste arbeidstider.

– Å være prest på bygda er noe ganske annet enn i en storby. Det er mange behov i en menighet, til alle tider på døgnet. Så her er det ingen fast kontortid, forteller han.

Mange små steg i riktig retning kan bygge sten på sten i et positivt byggverk. Da er det også lettere å lykkes

Dermed blir han også mer involvert i folks hverdag. På godt og vondt.

– Som prest i bygda blir jeg på mange måter mer innvevd i folks liv. Det er jo en rikdom i det, å få dele sorger og gleder. Jeg møter jo sambygdingene i mange settinger. I glede, men også i sorg og tunge stunder – det er et voldsomt spekter. Jeg føler meg mer og mer involvert og det berører meg selvfølgelig. Det å ha denne nærheten, men samtidig skulle ha en slags profesjonell distanse, det er vanskelig. Så minnetalene blir stadig lengere, sier han.

Musikk
Musikk har en sentral posisjon i kirken, spesielt i gudstjenestene. I Hov kirke er ikke noe unntak. For musikk er Øystein Wangs store lidenskap. Han har komponert en rekke sanger, faktisk har han over 100 titler registrert i TONO, organisasjonen som forvalter rettighetene for musikere.

– Jeg har i alle år skrevet salmer og sanger, blant annet for barnekor og tensing. Ofte har jeg skrevet sanger ut fra behov – som når vi har hatt en oppsetning og det har manglet en sang eller et stykke. Men det er bare på hobbyplan, sier han beskjedent.

Det er i beste fall en underdrivelse: To av salmene fant veien til den nye salmeboka som kom ut i 2013. Salme 512, ”Som vinden stryker mine kinn”, har han skrevet melodien til. Salme 623, ”Ingen er for liten til å se Guds under”, som er er en nattverdsalme for barn, har kan skrevet både tekst og melodi til. Så hobbyaktiviteten har definitivt profesjonell kvalitet.

Jazz
Det er imidlertid en annen musikkretning som er den store lidenskapen; Jazz. Han har sin egen gruppe, Pastor Wangs Quintett, som også har gitt ut flere plater.

– Det er en Gjøvik-basert gruppe som jeg har holdt på med en stund. Vi skifter litt på om det er en kvartett eller kvintett, og har hatt litt endret besetning opp gjennom årene. Men vi har fortsatt rundt ti oppdrag i året, forteller han.

Det var under studiene på Menighetsfakultetet, at jazzmusikken lokket. Universitetets Institutt for Musikkvitenskap lå i lokalene ved siden av, og unge Wang var misunnelig på studentene som fikk utforske musikken. Det endte med at han tok ett år grunnfag musikk i tillegg til teologistudiene, og har dermed utdannelse som jazzpianist.

– Jazzen var på mange måter mitt lille ungdomsopprør, sier han.

– Musikken har forøvrig betydd mye i jobben som prest, for musikken har jo en sentral rolle i kirken. Men den er også også mitt fristed utenfor jobben.

For andre er det Wang og kirken som har vært fristedet. Han har den senere tiden engasjert seg sterkt også for flyktningene i bygda, og det han mener er uverdig behandling av mennesker på flukt.

– Jeg har ikke kunnet unngå å engasjere meg, og prøvd å tale deres sak i ulike sammenhenger. Det er viktig at noen kan stille opp og kjempe for dem, sier han.

For en som mener at kirken skal ha en rolle i bygda, ut over gudstjenester og kirkelige handlinger, er det en selvfølge å engasjere seg også i disse sakene. Men kan det bli for mye engasjement, for en mann?

– Det er de som sier at jeg brenner lyset i begge ender, siden jeg er involvert i så mye. Og kanskje har de rett i det. Men det er vanskelig å la være, når det er noe som engasjerer, sier han, og legger til at han også forsøker å få tid til andre gleder, som reiser, og kultur- og naturopplevelser. Eller bare enkle turer til hytta i Valdres eller hytta i Stavern, for å koble av.

– Jeg blir mer og mer glad i de små tingene, det enkle livet, sier han.

Tekst og foto: Bjørn H Stuedal

Artikkelen ble første gang publisert i Land Magasinet i desember 2015