Andreas Halmrast: Inspirert av bygda

– Det ligger noen verdier i naturen og det rolige livet på bygdene som er undervurdert, forteller Andreas Halmrast. Etter 42 års pause kom han i 2016 tilbake med ny, bygdeinspirert musikk.

Andreas Halmrast er oppvokst og bosatt på gården Søndre Halmrast i Søndre Land. Gården ligger idyllisk til ved frodige jorder og grønne skoger med Randsfjorden i jordekanten

Det er nettopp blant disse omgivelsene Halmrast finner notene og følelsene han formulerer i visesangene. Fokus har imidlertid ikke alltid kun vært på musikk når han har tittet utover jordene.

– Jeg har en trang til å være kreativ og få frem ting som sitter inne i meg

Prisbelønnet

– Du kan ikke være bonde og visesanger samtidig, sa Odd Børretzen til meg for noen år tilbake. Det stemte jo ganske bra, humrer Andreas Halmrast. Etter at han ble tildelt Prøysenprisen i 1975, surfet han på 70-tallets folkevisebølge.

– Det var jo ei fantastisk og eventyrlig tid, forteller visesangeren om den tida han reiste rundt i Norge og opptrådde.

På en hylle plassert midt i stua står Prøysenprisen sammen med et fotografi som foreviger øyeblikket da unge Halmrast fikk utdelt prisen av selveste Erik Bye.

– Det var jo en ære på mange måter. Prisen var helt ny på den tiden.

Søndre Land blir i grunn bare flottere og flottere jo lengre jeg lever

På gården Halmrast er det både hester, hunder og sau som Andreas steller hver dag.

Bonde på heltid

På 80-tallet tok han over gården Søndre Halmrast og fant ut at det var vanskelig å få tiden til å strekke til.

– Jeg gikk hundre prosent inn for å være en god bonde. Derfor ble det vanskelig å fokusere på både musikken og gårdsdriften. Å legge vekk viseskrivingen helt, var likevel aldri et alternativ.

Andreas Halmrast beskriver jobben som bonde altoppslukende. Nå som ansvaret er gitt videre til sønnen Per, er gitaren fremme for fullt igjen.

– Med kun lett stell av litt hest og sau, har jeg god anledning til å gjøre nye ting og særlig fordype meg i musikken.

Avhengig av å skrive

– Jeg har en trang til å være kreativ og få frem ting som sitter inne i meg. Sangskrivingen er som terapi for meg, forteller visesangeren.

Med 42 nye år på nakken etter det første albumet, forteller han at sangene på album nummer to: ”Hemmat tel deg”, har blitt mer medmenneskelige. Han har også utviklet en større evne til å kunne skrelle bort det som ikke er så viktig, og forklarer at han endelig kan ta tak i det som ligger i underbevisstheten. Få frem de dype følelsene som ikke er sensurert.

Med stor inspirasjon til å skrive, kommer også sangene på løpende bånd. Halmrast røper dermed at album nummer to er på god vei etter mye arbeid i vinter, men en fastsatt utgivelsesdato er et stykke unna. Han lover likevel at det ikke skal gå 42 nye år før man kan finne et nytt album fra Halmrast i hyllene.

Andreas er hver dag oppe og ser at sauene har det bra.

Rørende mottakelse

Disse usensurerte følelsene ligger ofte sterkt knyttet til landsbygda og naturen.

– Det ligger noen verdier i naturen og det rolige livet på bygdene som er undervurdert og som bør komme mer frem i lyset, sier Halmrast. Han tror at mennesker i dag har et større behov for naturen og roen som finnes der.

– Jeg kommer hvert fall aldri bort fra den, det er ingenting som kan hjelpe deg på den måten som naturen kan. Helt fantastisk.

Kanskje det er nettopp disse følelsene sangeren klarer å formidle i sangene sine og som gjør at sangene går ”hemmat tel publikum”. Halmrast selv er veldig ydmyk over mottakelsen musikken har fått av landingene

– Det er rett og slett rørende å bli tatt i mot på den måten. Jeg har fått så utrolig mange fine tilbakemeldinger. Men om han har fått noen fanbrev, vil han ikke røpe.

Andreas Halmrast ble tildelt Prøysenprisen for sitt første album, i 1975.

Hjertet i land

På gården Halmrast er det både hester, hunder og sau som Andreas steller hver dag. Han nyter pensjonisttilværelsen med det og forelsker seg stadig mer og mer i naturen og bygda.

– Jeg går en tur opp i skogen hver dag for å se etter sauen og klappe litt på de, på den måten blir det litt trim også.

– Om jeg er hjemmekjær? Ja, jeg vil si det. Jeg føler i grunn at det er så mye flott i Søndre Land og naturen rundt her at hvis jeg reiser bort så går jeg glipp av noe. Andreas Halmrast forklarer at han likevel ikke alltid har bodd i Søndre Land, men at han har testet arbeidslivet på kvegfarmer i USA da han var ung. Det var en spennende opplevelse som han ikke ville vært foruten, men han lengtet tilbake og forklarer at han er ikke akkurat den som reiser verden rundt.

– Søndre Land blir i grunn bare flottere og flottere jo lengre jeg lever, sier visesangeren Andreas Halmrast.

—

Tekst og foto: Hanna Hauan

Intervjuet ble første gang publisert i Land Magasinet 3/2017