Meitemark-spesialisten

Den er riktig nok i mårfamilien, men med sitt karakteristiske svarte og hvitstripete hode, er grevlingen vanskelig å forveksle med sin slektning måren.

Grevlingen er en sjarmerende liten skapning på størrelse med en godt foret katt. En fullvoksen grevling har en kroppslengden på 60 – 90 cm og en halelengde på 15-20 cm. Vekten

vil variere avhengig av når på året det er, men de vil som regel veie rundt 10-12 kg. 

I motsetning til katten forekommer det sjeldent at en grevling biter mennesker, og det er en myte at den først stopper å bite når beinet knaser. Den kan derimot gjøre skinnangrep hvis den føler seg truet. Stort sett vil grevlingen lukte deg på lang avstand og rømme. 

Grevlingklaner

Grevlinger kan være sosiale og danne klaner. En viktig del av kommunikasjonen grevlinger imellom er lukt. De har veldig god luktesans, og vil markere området sitt med lukt fra analkjertlene for å holde andre unna. 

Ved hjelp av luktstoffer vil de også markere klanmedlemmene slik at de er lett gjenkjennelig. Dette gjør det lettere å hindre at fremmede individer invaderer hiet.   

Fargerik

Skulle du se en rød grevling på vei hjem fra fest så fortvil ikke for den kan faktisk forekomme i flere farger. Ulike pigmeneringsfeil kan gjøre at grevlingen kan være kremhvit, ha flekker med lysere partier, være helt svarte eller ha sandfarget, rød pels.

Brunsneglens fiende

Grevlingen er altetende og syns meitemark er sikkerlig snadder. Så mye som 60% av grevlingens diett kan bestå av saftige meitemark. Den har utviklet en egen teknikk for jakten og over 200 mark kan gå med over natten!

Grevlingen vil også spise mus, fugler, mindre dyr, planter og grønnsaker. Den stripete krabaten er også en ivrig konsumer av brunsnegler. Så dersom du har en grevling i hagen kan du regne med å se mindre av brunsneglene fremover. 

Lufting av sengetøy

Hiene til grevlingen kan være enkle hull eller komplekse tuneller på 20 til 100 meter. De største hiene har blitt observert til å ha over 50 innganger! 

Disse hiene kan ta flere år å etablere, og enkelte kan være over 100 år gamle. Så kanskje er det et grevlinghi i Søndre Land som er like gammelt som noen av storgårdene?  

Grevlingen lager myke senger inne i hiet av blant annet gress, blader, mose og høy. Et viktig ritual for grevlingen er å holde sengetøyet rent. De vil jevnlig ta med deler av sengen sin utenfor hiet for å eksponere det for sollys og ren luft. 

Grevlingene er ofte plaget av lopper som lever i sengene de har laget og som bare hopper på grevlingen når de er sultne. Ved grundig pelsstell og ved å utsette sengetøyet for sol, vil dermed grevlingen ta livet av loppene. 

Husmannsgris

Grevlingen har blitt brukt til mye opp gjennom tidene. Tidligere ble pelsen brukt til å lage barberingskoster, fettet som skosmøring og av skinnet kunne man lage seletøy til hest. Kallenavnet «husmannsgrisen» stammer fra tider med dårlig råd da grevlingen ble jaktet og spist. Selv om den fortsatt jaktes, har husmannsgrisen lite moderne nytteverdi. 

 

Tekst og foto: Cecilie Bergan Stuedal