Motstandskamp og heltemot i Søndre Land

19. april 1940 kom krigen til Land. Da rykket tyskerne inn i bygda Holmen, brente hus og arresterte 37 menn. Det var starten på fem år med motstandskamp i Søndre Land. Det hele utførlig beskrevet i Kari-Anne Karlsens nye bok «Høyt spill – de kjempet mot nazismen».

Generalmajor Engelbrecht og tyske styrker ved Fallselva. Mennene som hakker og utbedrer vegen er menn fra Holmen som er tatt til fange. Brua over til Kleivbakken sto fortsatt, men var egentlig bare ei gangbru så den måtte forsterkes og svingen utvides slik at tyskerne kom over med biler og tanks

Bokprosjektet

Boka bygger på etterlatt skriftlig materiale fra flere i bygda, men det var spesielt papirene til Karlsens far som satte henne i gang med skrivearbeidet.

– I tillegg til skriftlig materiale, har jeg fått overlevert en del muntlig fra mine foreldre. Jeg har også intervjuet omkring 70 mennesker i Hov og Fall. Spesielt om hva de opplevde da krigen kom veltende innover i Holmen den 19. april 1940, forteller hun.

–9. april kjørte far min, Sigvald Karlsen, inn til Oslo, for han regnet med at søstrene hans ville evakuere byen. Han hadde en liten lastebil, og det kom stadig folk som ville sitte på lasteplanet ut av byen. Han måtte vente lenge på en som skulle være med, en ung tysk mann, som viste seg måtte være Willy Brandt.

Olaug Karlsen gikk i mellom og stanset kaptein Lehmann fra å henrette fangene. Peder Kleven i bakgrunnen.

Tyskerne kommer

Ti dager seinere rullet det tyske krigsmaskineriet inn i bygda Holmen, også kalt Fall.
– De kom ikke over Fallselva, for brua var sprengt bort. Etter ei kort skuddveksling med norske soldater på morgenen, gikk de amok og brente ned hus. 37 menn ble arrestert og stengt inne på lageret i den lokale Smeby-butikken, forteller Karlsen.

Om kvelden dukket Helge Ingstad opp på Fall. Som Røde Kors-leder skulle han sørge for at sivilbefolkningen ikke led overlast. Han fikk stagget tyskerne, som brakte 34 av mennene fra Holmen i en buss til Brandbu for at generalen skulle avgjøre deres skjebne.

– Ingstad tok saken for løst, etter løfte fra den tyske generalmajor Erwin Engelbrecht. Men etter å ha gått tilbake til Holmen, og slept på tysk krigsmateriell, ble ti mann tatt ut til å gå til gården Nordre Granum. Der ville den tyske kaptein Lehmann stille dem opp mot uthusveggen og skyte de umiddelbart. De var anklaget for å være franktirører – sivilister som skjøt mot soldater. Etter intens krangling med Olaug Karlsen, ble skytinga avlyst. Men 21. april stilte de tyske militære lederne, som hadde vært på Fall 19. april, opp 6 sivile i Hunndalen og henrettet de, forteller Karlsen.

De arresterte ble stengt inne på lageret på Smeby-butikken

Sensur

Folk fikk merke at de var i krig. De avisene som fortsatt kom ut, skrev det tyskerne ønsket. De som ikke var nazister, måtte levere inn radioene sine.

– Hos Synnøve og Sigvald på Nordre Granum kom fem mann fra statspolitiet på Gjøvik og ransaket huset for å se om det var en radio der. Sigvald satt arrestert under razziaen, men Synnøve fikk smuglet ut børsedeler og patroner, slik at det var ikke noe å finne av det. Sigvald slapp fri da de ikke fant radioen. Den var gjemt i et hemmelig rom i stua, forteller Karlsen.

Hov sykehus. Bilde fra ca 1930.

Skutt

– Fars søstre, Leikny og Olaug, var med i sentralforlegningen til Norges Kommunistiske Parti under ledelse av Peder Furubotn. Den 13. juni 1944 smalt det i fjellheimen. Tyskere og norsk statspoliti trålet over store deler av fjellene i Etnedalen, Nord-Aurdal, Øystre Slidre i en operasjon kalt “Almenrausch”. De ble funnet ved Rabalen i Øystre Slidre. 24 år gamle Leikny skulle varsle ledelsen om at det var hørt skudd inne i fjellet da hun traff på statspolitifolk, hun løp og de skjøt, forteller Karlsen.

Leikny ble skutt i begge armer og ført til Hov sykehus. Tyskerne kjente ikke identiteten hennes, og hun ble reddet ut av sykehuset av brødrene Jørgen og Sigvald, sammen med legestudenten Tor Prytz.

– Emma og Arvid Arnesen åpnet hjemmet sitt for rømlingen, med stor risiko for seg selv. Etter åtte dager ble hun flyttet til familien Fredheim, som besto av foreldrene Gina og Hjalmar, døtrene Bjørg på 14 og Ingrid på 16. De tok vare på henne og stelte henne. Doktor Lykken kom og skiftet på sårene hennes. Så gikk ferden videre til Storsveen i Ligarda på Vestsida, helt på toppen av åsen.  Laurits Eriksen organiserte alt rundt flyttingen, og etter noen uker der, var hun tilbake hos sine hjelpere i Hov, før hun i oktober dro tilbake til NKPs sentralforlegning for å fortsette sitt illegale arbeide der som da var i Lobygda utenfor Fagernes.

I boka skriver Karlsen også om Milorg og Hjemmestyrkene, og deres strabasiøse og risikable innsats da de tok imot flyslipp på Innersetermyra 23. februar 1945, for å sikre freden.

Boka lanseres 1. juni 2019 i Kultursalen i Søndre Land Rådhus kl 13:00. Se Facebook arrangement her.