Ravnekamp så fjæra fyker

Månedens bilde: Det går hardt for seg når ravnene krangler om maten – både fjær og snø fyker rundt restene av den døde reven.

Ravnen – eller korpen som mange kaller den – er tallrik fugl både i Søndre Land og resten av landet. Norsk Ornitologisk Forening har beregnet at det kan hekke opptil 80 000 par i Norge.

Den er den største kråkefuglen og faktisk den største spurvefuglen i verden, med en lengde på opptil 70 centimeter. Vingespennet kan bli hele 1,3 meter og den kan få en vekt på nesten 1,5 kilo.

Her på innlandet spiser den mest åtsler og trafikkdrepte dyr, insekter og egg og fugleunger. Den spiser også plantekost som korn, nøtter og bær.

Nettopp et åtsel var årsaken til krangelen denne gangen – der to av de nesten 30 ravnene som forsynte seg av et revekadaver, røk sammen i slåsskamp.

Skal vi tro gammel overtro, er det et dårlig tegn. Ravnens adferd var nemlig fra gammelt av varsel om både gode og dårlige tider. Det var godt tegn om ravnen kom når man slaktet, og man kastet gjerne milten til den som et «offer». Men det fulgte uhell med å drepe en ravn, og det var også dårlig varsel å drømme om ravn.

Skrek en ravn når den fløy over et hus, betydde det at noen i huset skulle dø. Sloss de eller fløy om hverandre, var det fare for krig. Samlet ravnen seg i flokker, var det varsel om større ulykker for hele landsbyer; brann, oversvømmelser eller kamphandlinger.

 

FOTO: BJØRN H STUEDAL