Månedens bilde: Ulven på Veståsen

Få dyr klarer å skape så mye engasjement som ulven. På godt og vondt. De siste hundre årene har den vært nesten utryddet fra våre områder, men av og til streifer det noen innom også i Land. Da lever den farlig – og ofte kort. 

I Land er beitedyrene prioritert, og ulver som ikke holder orden på grensen mellom ulvesone og beiteland, går ofte en ublid skjebne i møte. Annerledes var det på 1800-tallet. Da var ulven tallrik og i perioden fra 1815 til 1865 snakket man om at det var «ulvetider» i landet. Slik det også hadde vært fra 1560 til 1640 og fra 1720 til 1780.

Fra slutten av 1800-tallet gikk imidlertid antallet ulv nedover, både som følge av at det ble innført skuddpremier på rovdyr, og at ulvens byttedyr som rådyr, hjort og elg, ble færre.

De siste årene er det påvist rundt 100 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal. Noen av disse har fra tid til annen også streifet innom våre trakter, på kortere eller lengere visitter – noe som til tider har gått hardt ut over beitedyrene. Da lever ulven farlig – for utenfor ulvesonen er den fritt vilt.

…men før noen av leserne tar børsa og stryker til skogs; Ulven på bildet traff jeg i Finland, og ikke på Veståsen.

 

Tekst og foto: Bjørn H Stuedal